Røros Smeltehytte


Smelthytta var krumtappen i bergverksdrifta. Her gjennomgikk koppermalmen en lang og omstendelig smelteprosess før det ferdige produktet var klart for eksport. Bortsett fra fyhrmåneden om sommeren, da hyttedrifta stansa for at folk skulle kunne ta seg av gårdsbruka sine, var det virksomhet døgnet rundt i Smelthytta og på Malmplassen. Det var stor trafikk til og fra. Malmkjørere med hest og slae kom fra Storwartz, Nordgruvefeltet og andre gruver, og langveisfarende bønder kom kjørende med køl og ved Mye av transporten ble tatt over av toget da jernbanen ble åpna i 1877 og av taubanene som ble bygd i åra etter 1900. Men enkelte etapper gikk med hest og slae til siste slutt


 

.

Smelthytta som brant i 1953 var ny i 1888. Da den var under oppføring sto følgende å lese i Fjeld-Ljom: " Paa Røros Hytteplads gaar det fortiden livligt til. En Masse travle Hænder er overalt i Virksomhed ved, foruden det vanlige Hyttearbeide, Opførelse af Bygninger, Planeringsarbeide og Stenmuring. Vandledning for Drift af en Turbine skal graves foruden Udførelse af flere Foranstaltninger for den fremtidige Hyttedrift. Mange Hæste slæber tungt til Fremførelse af de nødvendige Materialier, og Vandsagen arbeider uophørlig.


Det var et Ønske, at Værkets i denne Tid foretagne store Opofrelser for at kunde opnaa en lønnende Drift og med Held at kunde optage Konkurrancen i Frembringelse af Kobber maatte lykkes. En hel Befolknings Fremtid og Velfærd beror herpaa." Da byggearbeidene var ferdige, skrev Fjeld-Ljom: " Røros Smeltehytte har efter Branden reist sig i Sommer i en veldig Skikkelse. Stor og rømmelig kneiser dette Uhyre af et Træskur. Mange og travle Hænder har i Sommer været beskjæftiget. Smelteovnene er opmurede og Maskiner og Redskaber opsættes. Forsøgsvis er Smeltningen i et Par nye Ovne paabegyndt, nemlig i en saakaldt "Raffinerings" Ovn og i "Amerikaneren”, i hvilken sidste Smeltningen af Raamalm til Skjærsten foregaar efter et nyt Princip. Røros Smeltehytte blir nu i sit Slags af de mest moderne i Verden." Smelthytta stengte for godt i 1953. Den hadde da vært en stor og viktig arbeidsplass i mange generasjoner. Visuelt hadde "dette Uhyre af et Træskur"vært et landemerke ved sida av Bergstadens Ziir og Slegghaugene. Noen år senere, i 1977, ble også drifta i gruvene nedlagt. Da var det definitivt slutt på en 333 år lang epoke i fjellregionen, en epoke da alle som levde her var direkte eller indirekte avhengige av verksdrifta.

Kilder Denne artikkelen er i sin helhet gjengitt fra boka ”På Sta’a og uti markom” bind I, Randi Borgos og Amund Spangen, 2001